Artiklane i 2014-utgåva


mandag 2. desember 2019

Melandjul 2019 er i sal!

Årets Melandjul har nettopp kome frå trykkjeriet. Her er litt av det du kan lese om i år:

Mykje er alt fortalt om den andre verdskrigen, men det står framleis att viktige historier å formidle, og Ragna Ådlandsvik og Johannes Fosse skriv godt om nokre unge menn frå Io som møtte dramatiske lagnader i Tyskland, og om fire Shetlands-fararar frå Meland. Dette er spennande og dramatiske historier som i dag nesten kan høyrast ut som fiksjon, men som var høgst reelle for dei det gjaldt og familiane deira.

Arvid Sakseide tek føre seg ei samling kulturminne frå nyare tid når han skildrar mjølkerampane rundt om i kommunen og meierihistoria i Melands-området i ein fyldig artikkel. Kultur, mat og drikke står òg i høgsetet når krydderdamene møtest på Meland ungdomsskule. Kjersti Langenes Bøen har teke turen og fått ein god prat med dei.

Eit par stykke om viktige kulturminne har vi òg funne plass til: Leif Johnsen fortel historia om restaureringa av Nordgardsløa i høve 30-årsjubileet, og Haakon Aase skriv om det omfattande prosjektet med Elias-huset. Elias Mjåtveit er elles representert med eit utval ord og uttrykk han samla inn, i utval og skildring ved Arnt Brakstad.

Litt nytt, litt gammalt – litt å grøsse over og litt å kose seg med er altså det du forhåpentleg får i Melandjul i år. Vi håpar juletida blir fin og roleg, slik at du rekk å setje deg ned i godstolen med bladet vårt.

Bladet blir selt av skuleelevar som går frå dør til dør, og i dei lokale butikkane. Prisen er 100 kroner.

God lesnad!

onsdag 9. november 2016

Ein bunke brev med raud sløyfe rundt

Nedteljinga mot Melandjul 2016 er i gang. Bladet kjem i overgangen mellom november og desember. Denne gongen har Melandjul mange historier om kjærleik. Ei av dei er artikkelen Lena Eikeland Kutschera skriv om oldeforeldra, Karl som kom frå Ryland, og Signy som var frå Geiranger. Det er ei kjærleikshistorie frå 1920-talet med brevveksling, lengt og avstand.  

lørdag 28. november 2015

Melandjul 2015 er her

Melandjul 2015
Melandjul 2015 er ferdig frå trykkeriet. I grøn bunad, og med ei sommareng frå Langeland på framsida. 

I år har bladet eit stort intervju med Jon Fosse. Han er den mest spelte norske dramatikaren sidan Ibsen, nyleg fekk han Nordisk råds litteraturpris - og han har skaffa seg husvære på Frekhaug. Fosse kjem frå Strandebarm, har budd i Øystese og Bergen. No bur han i Hainburg an der Donau, i Oslo og på Frekhaug.


- Det var gjennom ein dialekt som låg nynorsken nær eg fyrst opplevde verda. Og ordlyden, heile språkkjensla mi, er fest til nynorsken. Nynorsken er min heim i verda, utan tvil, seier Fosse som leverer eit engasjert forsvar for det nynorske språket. I tillegg til å fortelja om gudstru og diktig, om kva han sjølv les - og svara på spørsmålet om all heideren har gått til hovudet på han.


Stipendiat Jan Magne Steinhovden forskar på den innvandra musikken, og gjev eit innblikk i musikk, dans og gudstenesteliv hjå dei eritreiske innvandrarane til kommunen. Her blir det ledig skulderdans på Holme, og liturgisk kneling som kan knekka sjølv den sprekaste.


Elles har Melandjul 2015 artiklar om m.a. Ypsøy kystgard, dei ein gong så populære strandamålarane, ei dramatisk krigshistorie som tok til på Langeland, det raude gullet frå Io, ungdomslaget og Rosslandsbygda, sagene rundt Bjørndalsvatnet, den digitale leiken, pendlinga frå Meland, diktaren og mennesket Margrethe Kårbø, politikaren og mennesket Inge Lønning.


Bladet blir selt av sjetteklassingar som går frå dør til dør, og kjem dessutan snart i sal hjå dei lokale butikkane, på bensinstasjonen på Frekhaug og bokhandelen i Knarvik. Prisen er 100 kroner for 52 innhaldsmetta sider med lokalt stoff.


torsdag 12. november 2015

Med hjarta på Øpso


Vigleik Mikal Ypsøy og morfaren
Viking Mikal Øpsen i Øpsevågen 1965.
(foto utlånt frå Karin Hobæk)
- Det var ikkje lenger gardsdrift på bruket då eg vaks opp, men morfar tok meg med på all slags fiske, fortel Vigleik Mikal Ypsøy. Saman med kona bur han på Øpso og driv Ypsøy kystgard. I Melandjul 2015 fortel han historia bak kystgarden og drifta som er der i dag.


- Eg lærte tidleg å ro. Fiske med line og fiskestein var vel det me gjorde mest. Oskjel vart brukt som agn. Eg andøva medan morfar brukte kikkert og skjelstikka. Så var det å egna lina før me sette henne ut i sjøen nokre timar. Det var stor stas å få lov å trekkja. Nokre gonger var ho full av brennmanet, men opp skulle ho. Hugsar at eg ofte gret mine tapre tårer medan eg trekte, men det var aldri snakk om å gje seg. Me fekk mykje fin torsk, lange og hyse på 1960–talet. Ein gong fekk me ein svær pigghå på om lag halvannan meter. Den slo med sporden i færingen så det viste fleire veker etterpå.

tirsdag 10. november 2015

Eit Noreg i miniatyr

Haukeland sjukehus (foto: Svein Harkestad,
Wikimedia Commons)
- Eit par tiår attende ville eg aldri tru at det skulle henda. Tvert imot, Haukeland var vel nærmast for ein bokmålsbase å rekna. Skreiv ein då «sjukehus», vanka det tilsnakk. Det skriv leiaren av Meland mållag, Haakon Aase, som er raus med godorda til sjukehusgiganten i Vestlandshovudstaden.

- No vart eg vekt av narkosen av ein blid sjukepleiar, men ikkje berre det, på namneskiltet stod det og Sjukepleiar! Haukeland er ein stor arbeidsplass. Her høyrer du alle slags målføre. Folk snakkar til deg på fjellbygdmål, nordnorsk, trøndsk, nordvestlandsk, kav bergensk, uforfalska strilamål, sunnhordlandsmål, vossamål, hardingmål, ymse austnorske målføre, og nær sagt: same kva hudfarge desse gode fagfolka har. Herleg å høyra rikdomen i vårt norske mål falda seg ut! Og vakkert samlande for denne store breidda er nettopp nynorsken samnemnaren.

mandag 9. november 2015

Ei krigshistorie som tok til på Frekhaug



Ragnar Wiik (foto: privat eige).
- Ein vakker sommardag midt i august 1941 fekk foreldra mine på Langeland besøk av ein 20 år gammal handelsgymnasiast frå Bergen – Ragnar Wiik. Slik har han skildra besøket i sine krigsmemoarar: «Etter å ha tatt avskjed med min far, dro jeg med lokalbåt til Frekhaug, og tok fatt på veien til lærer Bjørgo. Utenfor haveporten møtte jeg hans kone, en søt og stillferdig dame på vel 40 år. Jeg sa navnet mitt, og hun spurte om jeg skulle videre, og jeg sa ja. «Skal du langt videre?» Jeg svarte igjen ja, hvorpå hun ba meg komme inn. Narve Bjørgo skriv i Melandjul 2015 om ei krigshistorie som tok til ved hageporten på Langeland.


Sagene rundt Bjørndalsvatnet

Foto: Arnt S. Brakstad.
Stiane og stadnamna viser at menneske har ferdast i området kring Bjørndalsvatnet i lang tid. Arnt Brakstad skriv om sagene rundt i området og tradisjonane knytte til desse. På botnen av vatnet har ein endå til funne restar av tømmerstokkar, som er tilverka med reiskap og daterte til mellomalderen. Kva dette anlegget vart brukt til, er likevel ikkje så enkelt å slå fast sikkert.


I Kjørsleie har det vore køyrt tømmer og ferdige materialar. Trea som gror der no (biletet), viser at det ikkje har vore brukt så mykje dei siste åra. Det er planlagt å laga bilveg frå Bjørndalsvegen og fram til Nedra Skjevlo. Den vil truleg kryssa Kjørsleie ikkje langt frå Bjørndalsvatnet.